Da sørportalens dørfelt måtte på verksted etter branntilløpet, høsten 2015, måtte også blyglassfeltet over demonteres selv om det ikke var direkte skadet av branntilløpet. Det ble etter hvert så godt tatt vare på at vi ikke fant det igjen. Forsvinningen ble til og med omtalt i Aftenbaldet. (Det var der det skulle være, på sikkert lager, men bare litt for godt skjult.)  Nå er vindusfeltet altså kommet til rette igjen.

Vinduet er reparert i henhold til våre beskrivelser i Restaureringsplanen (2013). Noen knekte glassbiter er skiftet og noe bly er loddet om. Dette ble utført av dyktige glassmestre fra Pilkington.

På mandag den 13. mars kom glassfeltet tilbake på sin rette plass, og alle bly- og glasshjerter gleder seg!

Aftenbladet har også dekket denne hyggelige “hjemkomsten”: http://www.aftenbladet.no/kultur/Endelig-er-glassmaleriet-pa-plass-i-domkirken-540411b.html

Beskyttelsesglasset og den mørke bakgrunnen gjør at fargene og spillet i blyglasset sjeldent kommer til sin rett. Men det er mye finere enn treplaten som har stått der i over et halvt år.

Sett fra innsiden kommer fargene mer fram. Merk at det er benyttet flere blåste glass. Lie utenfor må glassmester Egil Olsen strekke seg for å nå den øverste fugen.

På bordet oppe på Arkeologisk Museum-UiS, i et helt annet lys, (og med et annet kamera) kommer de ulike fargene mye klarere fram.

Blyglass, – små, fargerike glassbiter holdt på plass av tynne profiler i bly.