Olavsteppet ut i kulden (og inn i varmen)

Det store Olavsteppet som henger i domkirkens forhall (våpenhuset) ble vevet av Frida Hansen i tidsrommet fra 1926 og til hun døde i 1931, 76 år gammel. Hun rakk dessverre aldri å se det ferdig og på plass. Nå er teppet tatt ned og pakket for å tas godt vare på i de tre årene kirken er stengt for innvendig restaurering. Ferden går til utstilling ved MUST, men først må det innom fryselager på Åmøy. Her skal alt utøy – midd, egg og larver- forgå av kulde før det trygt kan installeres sammen med andre museumsgjenstander. (Alle bilder: Nettop-UiS v/ Kåre panne)

Det historiske motivet går dessverre mer og mer i ett med Domkirkens bleke murverk. Lys (UV-stråler) og andre klimapåvirkninger bryter ned både tekstil og fargepigmenter. Det er et åpent spørsmål om teppet, på sikt, har godt av å henge der det henger. Men det var en gang en gave fra Domkirkens Venner og det var tiltenkt akkurat denne plassen.
Hvite hansker og skånsom behandling er nødvendig når skjør og verdifull kunst håndteres.
Tekstilkonservator Inger Raknes Pedersen leder arbeidet med å klargøre teppet for pakking og transport. Her studeres fargen, som er mye sterkere på teppets bakside. Malerikonservator Hilde Smestad Moore fra Arkeologisk Museum-UiS hjelper til. En kjerne for skånsom sammenrulling ligger klar i bakgrunnen.
Forsiktig og systematisk støvsuging er alt som tillates. En mer omfattende renseprosess vil teppet neppe tåle.
Facebooktwitterlinkedin